Vi er halvveis i 2025, og tirsdag trer en rekke nye lover og regler i kraft. Her er noe av det som skjer:

Samtykkeloven

En stor endring i straffeloven trer i kraft 1. juli, idet det blir spesifisert at det kreves et aktivt samtykke for å ha sex med noen – i ord eller handling. Det er altså ikke lenger bare slik at nei er nei, men også at kun ja er ja.

Den nye paragrafen har vært en kampsak for en rekke organisasjoner de siste årene. Svensk forskning viser at så mange som 70 prosent kan oppleve å gå i frys i situasjoner der man blir angrepet.

Slutt på anonyme partibidrag

Fra nå av blir det større åpenhet rundt pengegaver til partiene. Det skal ikke lenger være mulig å gi gaver anonymt.

Dette er en lovendring som har fått særlig mye oppmerksomhet i forbindelse med organisasjonen Aksjon for borgerlig valgseier (ABV), som har forsøkt å donere til flere partier på høyresiden uten å oppgi hvem som står bak. Kun Fremskrittspartiet har valgt å ta imot pengene.

Tannlegebesøk blir billigere – opp til 28 år

Fra nå av må heller ikke personer mellom 25 og 28 år betale full pris når de besøker tannlegen. De slipper unna med en 25 prosents egenandel, slik at en tannlegeregning på 2000 kroner vil koste en 28-åring kun 500 kroner.

Fra før har de mellom 19 og 24 år fått en slik prisreduksjon.

Kutt i vann- og avløpsmoms

Fra 1. juli blir momsen du betaler på vann- og avløpsgebyret ditt, redusert fra 25 til 15 prosent. Vann- og avløpsgebyret varierer mye fra kommune til kommune, men en bolig på 100 kvadratmeter i Oslo vil eksempelvis kunne spare 800 kroner på dette.

Endringen kommer i en tid der vann- og avløpsgebyrene øker kraftig mange steder i landet, blant annet på grunn av vedlikeholdsetterslep og nye EU-krav.

Nå kan selskaper få bot for reklame rettet mot barn

Forbrukertilsynet får nå rett til å gi bøter til selskaper som bryter «god markedsføringsskikk» overfor barn. Bøtene kan være opptil 25 millioner kroner.

God markedsføringsskikk overfor barn inkluderer blant annet at reklame ikke skal bidra til kroppspress, spille på sosial usikkerhet, eller oppfordre til farlig atferd. At Forbrukertilsynet får rett til å ilegge gebyrer, gir bedre mulighet til å håndheve regelverket.

Omstridt kriselov trer i kraft

Sivilbeskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli og skal sette i stein hva myndighetene kan bestemme at hver enkelt av oss skal gjøre i krig og krise.

Loven så ut til å bli vedtatt i Stortinget uten særlig oppmerksomhet inntil flere personer, blant annet jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg, gikk hardt ut mot den. De mente den ga regjeringen for mye makt.

– En slik abdisering vi nå er vitne til fra Stortinget, fremstår derfor som grunnlovsstridig, skrev Høgberg i et debattinnlegg i Nettavisen.

Behandlingen av loven ble utsatt, og sivilbeskyttelsesloven ble til slutt vedtatt i juni, etter at det ble gjort en rekke endringer underveis. Blant annet er det nå slik at terskelen for bruk av loven er hevet, og Stortinget og partene i arbeidslivet får en sterkere stemme.

Slutt med hemmelige bud i boligmarkedet

En ny eiendomsmeglingslov trer i kraft 1. juli. Dermed blir det blant annet slutt på hemmelige bud – altså at man kommer med et bud og krever at andre interessenter ikke får lov til å vite om det.

Det inkluderer nye tiltak mot såkalt «kupping», eller at man går direkte til selger med et bud før den åpne budrunden begynner. Den siste store endringen er at en budfrist på minst 30 minutter blir lovfestet.

Forbud mot bruk av fossil gass på byggeplasser

Fra 1. juli er det forbudt å bruke fossil gass til midlertidig oppvarming på byggeplasser, men det gjøres midlertidige unntak for herding av betong og fasadeoppvarming.

Nå må nettselskapene holde av strøm til deg og meg

For å «kutte» strømkøen for «vanlige» kunder skal det nå være krav om at nettselskapene holder av kapasitet i strømnettet til kunder med vanlig forbruk, som husholdninger, sykehjem og små bedrifter. Målet er å unngå at all kraft blir reservert til kraftkrevende industri.

Nettselskapene og Statnett må nå holde av kapasitet til kunder med uttak på under 1 MW i regionalnettet, og under 5 MW og med et forventet årlig forbruk på under 20 GWh i transmisjonsnettet.

To nye fylker får navn på samiske språk

Fylkene som på norsk kalles Innlandet og Nordland, har fått nye navn på ulike samiske språk. Innlandet heter Sisdajve på sørsamisk, og Nordland får navnet Nordlánda på nordsamisk og Nordlaante på sørsamisk.

Behandling av personopplysninger i idretten

For at Idretts-Norge lettere skal kunne forebygge og stanse seksuelle overgrep, trakassering og vold i idretten, har det kommet på plass en ny lov som gir dem mulighet til å behandle sensitive personopplysninger om utøvere, trenere, dommere, funksjonærer, tilskuere og andre personer som «innehar verv eller oppgaver i idretten».

Særaldersgrense fjernes i Forsvaret

Militært ansatte trenger ikke lenger å gå av med pensjon når de fyller 60 år. Personell som er ansatt i stillinger som har dette kravet, kan stå i stillingen til den ordinære aldersgrensen for statsansatte.

Arbeidstilsynet får utvidet verktøykassa

Arbeidstilsynet får flere fullmakter til å bekjempe arbeidsmiljøkriminalitet, blant annet gjennom flere muligheter til å sikre bevis, hente inn informasjon fra tredjeparter og mulighet til å bøtelegge på stedet. I tillegg blir allmenngjøringsloven, som sikrer at tariffavtaler kan gjelde hele yrkesgruppa uansett fagforeningsmedlemskap, nå også gjeldende på Svalbard.

Kommunene må ha glass- og metallhenting

Fra 1. juli er alle Norges kommuner forpliktet til å ha en henteordning for gjenvinning av glass- og metallemballasje. Det er allerede det vanligste, men i bl.a. Oslo er det fortsatt slik at man har felles konteinere stående rundt omkring i kommunen.