torsdag, 09 april 2026 09:26

Har Ringeriksbanen evig liv?

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(1 Stemme)
Har Ringeriksbanen evig liv? Illustrasjon: ChatGPT etter instruks fra Frank Tverran

En ny serie utredninger fra Jernbanedirektoratet gir ny tyngde til én hovedkonklusjon: Norge klarer ikke fremtidens transportbehov – eller klimamålene – uten en kraftig satsing på jernbane. For Ringerike og spørsmålet om Ringeriksbanen, kan dette være et viktig signal.

– Vi løser ikke utfordringene uten jernbanen, fastslår jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke i pressemeldingen.

Et transportsystem under press

Bakgrunnen er tydelig: Befolkningen vokser, særlig rundt de største byene, og transportbehovet vil øke kraftig frem mot 2050. Samtidig skal utslippene ned.

Jernbanedirektoratets tre nye utredninger – fjerntogstrategi, godsstrategi og kollektivstudie for Østlandet – peker alle i samme retning:

  • Kapasiteten på vei er ikke nok
  • Flytrafikk må erstattes på enkelte strekninger
  • Godstransport må over fra vei til bane
  • Oslo-området er allerede sprengt i rushtiden

Dette er ikke nye problemstillinger. Men det nye er tydeligheten: uten nye jernbaneprosjekter vil systemet ikke holde.

Ringeriksbanen – den manglende brikken

Selv om Ringeriksbanen ikke er eksplisitt nevnt i pressemeldingen, ligger den som en underliggende forutsetning i flere av analysene.

Fjerntogstrategien peker på behovet for kortere reisetider mellom de store byene, spesielt Oslo–Bergen. Her er Ringeriksbanen helt sentral:

  • Den vil kutte reisetiden betydelig
  • Den vil øke kapasiteten på Bergensbanen
  • Den vil gjøre tog mer konkurransedyktig mot fly

Når direktoratet slår fast at «kortere reisetid og flere avganger» er avgjørende, er det i praksis et argument for nettopp slike prosjekter.

Østlandet: Kapasiteten er sprengt

Kollektivstudien gir kanskje det tydeligste signalet:

  • 185 000 mennesker reiser daglig inn og ut av Oslo
  • Kapasiteten er allerede fullt utnyttet i rush
  • Det trengs et «betydelig kapasitetsløft»

Direktoratet anbefaler blant annet en ny rikstunnel gjennom Oslo – et gigantprosjekt som tidligst kan stå ferdig i 2052.

Men dette reiser et åpenbart spørsmål: Hva med prosjektene som allerede er planlagt – som Ringeriksbanen?

For uten nye banestrekninger inn mot Oslo vil heller ikke en ny tunnel alene løse kapasitetsproblemene.

Gods og beredskap – et nytt argument

Godsstrategien gir ytterligere tyngde til jernbanesatsing:

  • Tog er mer energieffektivt enn lastebil på lange strekninger
  • Det gir bedre beredskap og forsyningssikkerhet
  • Militær mobilitet er avhengig av jernbane

Dette er argumenter som har fått økt politisk betydning de siste årene.

For Ringeriksbanen betyr det at prosjektet ikke bare handler om pendling – men også om nasjonal beredskap og logistikk.

Veien videre: NTP 2028

De tre utredningene skal nå brukes som grunnlag for neste Nasjonale transportplan (NTP), som legges frem i 2028.

Det betyr:

  • Nye prioriteringer skal gjøres
  • Prosjekter kan løftes – eller skyves ut i tid
  • Kampen om midlene blir hard

For Ringerike er spørsmålet dermed ikke bare teknisk – men politisk.

Et forsiktig håp

Det finnes ingen direkte lovnad om Ringeriksbanen i materialet fra Jernbanedirektoratet. Men konklusjonene peker i én retning:

  • Norge trenger mer jernbane
  • Kapasiteten må økes kraftig
  • Reisetidene må ned

Alt dette er kjernen i argumentasjonen for Ringeriksbanen.

Dermed kan de nye utredningene tolkes som et styrket faglig grunnlag for prosjektet – men ikke som en garanti.

Spørsmålet er om politikerne følger opp.

For Ringerike har hørt dette før.

 

? Stortingets vedtak om Ringeriksbanen – kronologisk oversikt

1. 1955 – første prinsippvedtak (historisk utgangspunkt)

  • Stortinget vedtok første gang ideen om en forkortelse av Bergensbanen via Ringerike.
  • Planen ble imidlertid endret kort tid etter og ikke realisert.

? Dette er det tidligste politiske vedtaket, men fikk ingen praktisk oppfølging.

2. 18. juni 1992 – første moderne vedtak (helt sentralt)

  • Stortinget fattet et konkret vedtak om å:
    • forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Oslo–Hønefoss)
    • med sikte på oppstart i planperioden 1994–1997

? Dette regnes som det egentlige startpunktet for dagens Ringeriksbane-prosjekt.

3. 1996–1997 – vedtak om videre planlegging og trasévalg

  • Stortinget behandlet saken på nytt og:
    • godkjente at trasékorridor skulle legges fram for politisk beslutning
    • tok stilling til videre planlegging av prosjektet

? Dette var et viktig steg fra idé til konkret planlegging.

4. 2001–2002 – tekniske forutsetninger fastlagt

  • I forbindelse med jernbaneplanlegging vedtok Stortinget blant annet:
    • hvor banen skulle kobles på (Sandvika)
    • tekniske krav (bl.a. hastighet rundt 200 km/t)

? Prosjektet ble mer konkret – men fortsatt uten byggestart.

5. 2015 – vedtak om trasé og planprosess

  • Stortinget vedtok:
    • å oppheve tidligere planforutsetninger (Åsa-alternativet)
    • at regjeringen skulle velge endelig trasé før videre planlegging

? Dette ryddet vei for dagens løsning via Kroksund.

6. 2020 – reguleringsplan vedtatt (avgjørende milepæl)

  • Staten vedtok endelig reguleringsplan for:
    • Ringeriksbanen
    • og E16 Høgkastet–Hønefoss

? Dette betyr at prosjektet er ferdig planlagt og klart for bygging, men uten finansiering.

7. 2022 – budsjettforlik og videreføring som fellesprosjekt

  • Stortinget (gjennom budsjettavtale):
    • bestemte at Ringeriksbanen og E16 skulle videreføres samlet

? Et viktig politisk signal om at prosjektet fortsatt står ved lag.

8. 2024 – flertallsvedtak om å beholde prosjektet samlet

  • Stortinget stoppet forslag om å splitte prosjektet:
    • og ba om at det fortsatt skulle ligge samlet i transportplanleggingen

? Viser tydelig politisk vilje – men fortsatt uten penger.

9. 2025 – Nasjonal transportplan (vedtak nr. 829)

  • Stortinget vedtok:
    • at regjeringen skal videreføre Ringeriksbanen og E16 som fellesprosjekt

? Dette er det siste formelle vedtaket per i dag.

? Oppsummert – hva har Stortinget faktisk gjort?

Det mest dokumenterbare bildet er dette:

  • 1992: Prosjektet vedtas politisk
  • 1990–2000-tallet: Gjentatte vedtak om planlegging og trasé
  • 2015: Avklarer trasé og planprosess
  • 2020: Reguleringsplan vedtas (byggeklart prosjekt)
  • 2022–2025: Flere vedtak om å videreføre prosjektet

? I tillegg viser flere kilder at:

  • Prosjektet er «vedtatt flere ganger siden 1992»

⚠️ Den avgjørende mangelen

Til tross for alle vedtakene:

  • Det finnes ingen endelig investeringsbeslutning med finansiering
  • Byggestart er fortsatt ikke vedtatt i statsbudsjett

? Dette er grunnen til at prosjektet fortsatt ikke er realisert.

Stortinget har altså:

  • Vedtatt Ringeriksbanen politisk
  • Planlagt den ferdig
  • Gjentatt støtten flere ganger

Men:

  • aldri fullt ut vedtatt å finansiere den

Det er derfor prosjektet ofte omtales som et av Norges mest vedtatte – men ikke gjennomførte – samferdselsprosjekter.

Frank Tverran

Ansvarlig redaktør og skribent

Andre saker å lese

Barnevernsforetak må stoppe virksomheten etter ansettelse av forvaringsdømt

02-09-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

Barnevernsforetak må stoppe virksomheten etter ansettelse av forvaringsdømt

Barnevernsforetaket Bevisstung har mistet godkjenningen til å drive barnevernsinstitusjoner etter at politiet varslet om at flere ansatte har alvorlig og nylig straffehistorikk.

Les mer i RingeriksAvisa

Hovland nummer to i sluttspillfinalen

31-08-2026 Sport NTB - avatar NTB

Hovland nummer to i sluttspillfinalen

Viktor Hovland ble nummer to i sesongavslutningen på PGA-touren i golf. Nordmannen endte tre slag bak verdensener Scottie Scheffler.

Les mer i RingeriksAvisa

100-200 mindreårige festet på Ammerud i Oslo

30-08-2026 Blålys brann politi ulykker Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Det som antas å ha vært mellom 100 og 200 ungdommer i alderen 14-16 år, løp fra stedet da politiet ankom en fest i Ammerud-området i Oslo.

Les mer i RingeriksAvisa

Ny bataljon får navn etter trefningen på Norderhov

29-08-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Ny bataljon får navn etter trefningen på Norderhov

Brigade Nords nye mekaniserte bataljon har fått navnet Norderhov bataljon. Navnet viser tilbake til dragonene som overrasket og slo en svensk styrke ved Norderhov prestegård i 1716.

Les mer i RingeriksAvisa