Det har vært et hektisk år for utenriksreporter og forfatter Eirik Veum. Hans sjuende bok om krigen, «De døde for Norge», må ha krevd uhorvelige mengder research. Ved siden av bokskrivingen er han mye på farten, nå sist så vi ham dekket terrorplanleggingen i Danmark for NRK. Nå ser han fram til julefeiring, selv om han skal jobbe noen av juledagene.

– Sammen med de minste i familien skal jeg se TV-serien «Rød snø». Handlingen er hentet fra andre verdenskrig, men det får ikke hjelpe. Det er en tradisjon i vår familie. Ingen jul uten, sier Veum – som med sin nyeste bok har løftet fram historien til 1 509 nordmenn som falt i alliert tjeneste under den andre verdenskrig. Om utgangspunktet for boken sier han at det er viktig at vi ikke glemmer de som ofret sine liv i kampen mot en ideologi som ville gasse i hjel mennesker.

– I dag kan vi leve i et av verdens beste samfunn, i frihet og med demokratiske rettigheter. Noe av æren for dette skal tilfalle de som kjempet og døde på slagmarken under andre verdenskrig.

– De deltok i voldsomme krigshandlinger og det de var med på er ukjent for mange, fortsetter Veum – som legger til at han og medforfatter Torgeir Lindtvedt Dalen fant feil og mangler i de offisielle oversiktene i nærmere 70 prosent av tilfellene.

– Det forteller det meste om hvor lite Norge egentlig har brydd seg, sier forfatteren – og legger til om det han håper å oppnå med boken:

– Jeg håper jo at den også gir grunn til ettertanke. Alt som ble gjort i det godes tjeneste var ikke greit.

Lekte krig

Veums krigsinteresse har fulgt ham siden før han begynte på skolen. Han så på bilder fra andre verdenskrig i oppslagsverk hjemme, og som guttunge kunne han en hel masse om gasskamre, terrorbombing og «Blitzkrieg». Han minnes at han lekte krig i skogen med egensnekret tregevær og løp foran 17. mai toget og ropte «tyskerne kommer».

– Etter hvert tok heldigvis interessen litt andre former. Jeg ble nysgjerrig på de sidene av andre verdenskrig det ikke fantes så mye informasjon om, eller som var betente, forteller journalisten og forfatteren – som har gitt oss bøker om blant annet frontkjempere, norske torturister, politi i okkupantenes tjeneste, det svenske sviket – og nå sist: De norske krigerne som aldri fikk anerkjennelsen de fortjente.

Han medgir at arbeidet og researchen gjør inntrykk. Beskrivelser, mennesker og beretninger kan bli sittende en stund. En av historiene det har vært vanskelig å riste av seg, handler om 22 unge norske soldater.

– 1. mai 1945 ble 22 norske soldater sprengt til døde på grunn av en tabbe og grov uforstand. Det var så utrolig meningsløst og skjedde en uke før frigjøringen, sier han. Og legger til at noe annet som gjør inntrykk er når du skimter konturene av hva krigens råskap gjør med et menneske.

– De norske soldatene kom i all hovedsak fra siviliserte kår. men krigen gjorde noe med dem. De var tøffe krigere, men av og til tok råskapen overhånd. Det var ikke alt som var like pent. Nordmenn i alliert tjeneste utførte handlinger vi i dag uten tvil ville omtalt som krigsforbrytelser.

Aldri «ferdig snakket»

Det heter seg at den andre verdenskrig aldri blir «ferdig snakket». Til dette sier Veum:

– Nei, jeg tror ikke vi er ferdig med andre verdenskrig, men samtalen vil nok ta en annen form etter hvert som tidsvitner faller fra. Vi har fått et mer nyansert inntrykk av den norske krigsinnsatsen, det har blitt klart at nordmenn var langt mer delaktige i okkupasjonen enn tidligere antatt, det samme gjaldt jødedeportasjonene, overgrep og krigsforbrytelser på norsk jord – samt norske soldater i tjeneste for det tyske Waffen-SS.

Veum ser at de unge i dag har mange andre ting de også må engasjere seg i.

– Verdens utfordringer ser annerledes ut, fremholder han – og nevner miljøutfordringer, flyktningstrømmer og dagens væpnede konflikter.

– Det berører dem på en annen måte og det tenker jeg på et vis er helt greit. Likevel er det utrolig viktig at de har med seg bakgrunnen og er klar over at skal de forstå nåtiden, så må de også ha kjennskap til fortiden. Det henger sammen.

Men Eirik Veum har trua. Han mener dagens unge er utrolig opplyste:

– De kan så mye, de er reflekterte samtidig som de greier å holde en nødvendig distanse for å analysere det totale bildet. Jeg har holdt masse foredrag rundt omkring på skoler og høyskoler – og lar meg stadig imponere. Vi er heldige som har så mye flott ungdom og unge voksne i Norge.