Andelen barn som døde i nyfødtperioden (før dag 28) i 2020 var 1,2 per tusen. I 1967 var andelen 11,2 per tusen, og antallet var 740.

Overlege Kristine Stangenes i Folkehelseinstituttet mener den rekordlave dødeligheten hos nyfødte i Norge er svært gledelig.

– Det at vi i Norge har rekordlav nyfødtdødelighet i 2020 til tross for pandemi, indikerer at helsepersonells håndtering og oppfølging av svangerskap og nyfødte ikke har vært vesentlig berørt, sier hun.

Regionale forskjeller

I Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland var andelen dødsfall i nyfødtperioden i årene 2015 til 2020 over 1,5 per tusen, mens i resten av fylkene ligger andelen under 1,5 per tusen.

– Det er imidlertid regionale forskjeller som bør gjennomgås, slik at vi bedre kan forstå disse ulikhetene og eventuelt finne svar på om de kan reduseres, sier Stangenes.

Nedgang siden år 2000

39 av de 66 barna som døde i nyfødtperioden i fjor, var født før uke 32 i svangerskapet, mens 27 av barna var født i uke 32 eller senere.

Andelen var 86 per tusen for dem som var født før uke 32, og den var 0,5 per tusen for dem som var født i uke 32 eller senere. Det er en betydelig nedgang fra tilsvarende tall fra år 2000.

I 2019 var nyfødtdødeligheten i Europa 4,0 per tusen, og på verdensbasis var den 17,5 per tusen.

De vanligste årsakene til død i nyfødtperioden er følgetilstander etter for tidlig fødsel, og infeksjoner og skader relatert til fødselskomplikasjoner. Noen barn dør også som følge av medfødte sykdommer.