– Nå er åtte år gått siden terrorangrepet 22. juli 2011, og for de fleste av oss er hendelsene kommet litt på avstand. For mange av de berørte setter derimot angrepet fortsatt preg på hverdagen, og mange sliter med fysiske og psykiske ettervirkninger av terrorangrepet.

Det sier Grete Dyb, forsker hos NKVTS og prosjektleder for studien av de overlevende fra Utøya.

Vet lite om langtidsvirkninger

Forskningen om de berørte og deres situasjon etter 22. juli har så langt gitt mye nyttig kunnskap, og har hatt stor betydning for beredskap rundt katastrofer både i Norge og utlandet.

Nå vil forskerne lære mer om langtidsvirkninger av å være utsatt for terror.

NKVTS ønsker særlig å komme i kontakt med overlevende og foreldre som ikke tidligere har deltatt i studien, men som har et ønske om å være med i siste runde av undersøkelsen.

 – Tidlige reaksjoner og helseplager kan føre til kroniske problemer som påvirker arbeid og utdanning for unge mennesker. Vi vet også at mangel på oppfølging over tid etter slike hendelser kan bidra til kroniske plager, sier Dyb.

Individuell tilbakemelding

Deltakere som ønsker det, kan få tilbakemelding på egne data. NKVTS har utarbeidet en beredskapsplan for deltakere i studien, og vil bistå med veiledning for deltakere som har udekkede hjelpebehov.

Måler søvn og aktivitet

– Denne gangen inviterer vi også til å delta i en måling av aktivitet og søvn. Bakgrunnen for dette er at mange kan slite med å sove godt og å få nok vanlig aktivitet gjennom dagen i etterkant av en traumatisk hendelse, forteller Dyb.

Bakgrunn

Utøyastudien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har siden 2011 fulgt opp de som var på Utøya 22. juli, og deres foreldre. Det har vært tre runder med datainnsamlinger hvor de berørte er blitt intervjuet om deres opplevelser og hvordan de har hatt det etterpå.

Resultater fra Utøyastudien har blitt publisert i over femti internasjonale tidsskrifter.

Ved første datainnsamling fire måneder etter hendelsen, rapporterte nesten halvparten av de som hadde vært på Utøya symptomer tilsvarende post traumatisk stress lidelse (PTSD). Tre år etter hadde antallet gått ned til å gjelde omkring 1 av 6.

Dette er fremdeles betydelig flere enn det vi ser i befolkningen for øvrig. Et traume kan sitte igjen lenge etter hendelsen og kan være usynlig for andre. Det kan være lite og ubetydelig en dag, og stort og uhåndterbart en annen. Mange kan likevel klare å håndtere hverdagen. Andre opplever store vansker og faller ut av arbeidsliv og fellesskap.