̶ Unge mellom 10 og 24 år er globalt sett en oversett generasjon. Det blir ikke satt nok søkelys på helsa og livssituasjonen deres. Dette er uheldig både for den enkelte, for samfunnet de lever i og for generasjonen som kommer etter dem, sier forskningsleder Vegard Skirbekk ved Senter for fruktbarhet og helse i Folkehelseinstituttet (FHI).

Siste utgave av forskningstidsskriftet Nature vier hovedoppslaget til en internasjonal sammenstilling av forskning og kunnskap om overgangen fra barn til voksen. Transformasjonen et menneske går gjennom fysisk, nevrologisk, kognitivt og sosioemosjonelt fra barn til ung voksen er svært kompleks. Konklusjonen er at vi er skremmende langt unna å knekke koden for å forstå denne viktige perioden i et menneskes liv.

– Samfunnet og medisinen har konsentrert seg mye om bedring av eldrehelse, alle aspekter rundt barn og mødre og bekjemping av folkesykdommer, men gitt ungdomshelse lite oppmerksomhet, sier Skirbekk, som er professor ved Columbia University i New York og medforfatter av artikkelen «Adolescence and the next generation» (Ungdomstid og neste generasjon).
Mye å hente

Nature slår fast at begrepet ungdomstid må defineres som mer enn pubertet og et tiår med fysiologiske endringer.

– Vi anbefaler at man utvider fra 10–19 år til 10–24 år, i takt med at ungdomstiden varer lengre. Verden over studerer unge lengre, flytter hjemmefra senere, får jobb senere og venter med å stifte familie. I Norge kunne vi definert ungdomstiden kanskje enda lengre, fra 10 til 30 år, sier Skirbekk.

I denne perioden av livet etablerer mange unge i Norge livsstilen sin. Forskningen viser at om man ikke tar tak i utfordringer med fedme, fysisk inaktivitet, matvaner, rusmidler og psykiske lidelser i ungdomstiden, er det stor risiko for å dra livsstilen med seg videre i livet og overføre den til egne barn.

– Det er dobbel helsegevinst for samfunnet å satse på de unge og bidra til at de tar gode helsevalg tidlig i livet, sier Skirbekk.
Samfunnets ansvar

Forskeren mener det først og fremst er samfunnet som må legge til rette for at unge kan ta smarte helsevalg, gjennom sosiale, emosjonelle og materielle ressurser. Slik det er nå, taper unge sammenlignet med for eksempel eldre, der framtidsutsiktene til mange av dagens unge er blitt dårligere, mens eldre får det bedre.

– Burde vi hatt en ungdomsminister?

– Det er et politisk spørsmål, så jeg skal ikke legge meg opp i hvordan man best kan bedre unges situasjon. Å utnevne en egen minister for en bestemt gruppe er heller ikke en garanti for at noe bedrer seg. Men vi trenger mer diskusjon om unges situasjon og en bred tilnærming der mer forskning på både sosiale og fysiologisk mekanismer, og bedre kunnskap og informasjon er veien å gå, sier Skirbekk.