onsdag, 30 august 2017 21:56

Bedrageri med betalingskort og virtuell valuta

Skrevet av

Utenlandske forhåndsbetalte betalingskort og virtuelle valutaer er de største truslene mot bekjempelse av økonomisk kriminalitet innenfor nye betalingstjenester. Mens myndighetene får stadig bedre innrapportering fra bankene og bruk av store kontantbeløp rapporteres inn, frykter kontrolletatene at pengestrømmene skal ta nye, skjulte veier.

pengeoverforinger

Rask teknologisk utvikling og økende antall tjenester, øker sannsynligheten for bruk av nye betalingstjenester i kriminelle miljøer, fastslår Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Senteret er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten, og skal øke myndighetenes kunnskap om hvordan økonomisk kriminalitet kan bekjempes.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter har kartlagt hvilke nye betalingstjenester som utgjør den største trusselen gjennom manglende sporbarhet. Det vil si at spor av transaksjonen ikke finnes eller at sporene er utilgjengelige i et uleselig dataformat, eller at etatene mangler hjemler for å hente inn sporene. Slik mangel på sporbarhet gjør det umulig å se hvem som er mottaker eller avsender av pengene.

Betalingskortene du får kjøpt i Norge, for eksempel et forhåndsbetalt Visa-kort til 1.000 kroner, brukes ofte som konfirmasjonsgave. Utfordringen er når slike kort benyttes til å skjule pengetransaksjoner. Utenlandske anonyme og personlige forhåndsbetalte kort utgjør en betydelig større trussel enn norske forhåndsbetalte kort. Dette fordi beløpsgrensene er langt høyere, fra 15 000 kroner i uken til ubegrenset.

Det er også meget sannsynlig at bruk av virtuell valuta, som for eksempel Bitcoin, utgjør en trussel om bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Økningen av virtuell valuta gjelder både bruk og verdi. Markedet for, og aksepten av virtuell valuta som betaling, er i kontinuerlig vekst, påpeker NTAES i sin trusselvurdering.

- Resultatene i rapporten er et viktig bidrag til kunnskapsbyggingen felles mellom etatene og i hver av etatene. Vi vil sammen (politi, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og NAV) og hver for oss bruke kunnskapen vi har til å målrette innsatsen vår, sier Kjersti Monland, ytelsesdirektør i NAV.

- Ny teknologi og nye betalingstjenester kan også gi mulighet for nye former for økonomisk kriminalitet. Vi trenger løpende og oppdatert kunnskap for en effektiv bekjempelse av denne kriminaliteten, sier skattedirektør Hans Christian Holte

- For Arbeidstilsynets ansatte er det viktig å ha kjennskap til indikatorer på økonomisk kriminalitet. Når vi har flere øyne i a-krimarbeidet som vet hva man skal se etter, øker oppdagelsesrisikoen for de kriminelle, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Andre saker å lese

Ukrainsk energigigant tar arrest i russiske eiendommer i Oslo – krever nær 60 mi…

21-10-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

Ukrainsk energigigant tar arrest i russiske eiendommer i Oslo – krever nær 60 milliarder

Energiselskapet Naftogaz har fått rettens medhold i å ta arrest i fem russiske eiendommer i Oslo. Kravet stammer fra Russlands annektering av Krym i 2014.

Les mer i RingeriksAvisa

Hobbyfisker fant 9000 år gammel skatt i Begna

21-10-2026 Blålys brann politi ulykker Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Lav vannstand i Begna førte til et oppsiktsvekkende funn. Hobbyfiskeren Erik André oppdaget det som kan være en rundt 9000 år gammel gjenstand fra steinalderen.

Les mer i RingeriksAvisa

Forslag til tannhelsereform: Alle pasienter skal betale maks 25 prosent

19-10-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Forslag til tannhelsereform: Alle pasienter skal betale maks 25 prosent

Regjeringen vil på sikt gi hele befolkningen rett til nødvendig tannbehandling med offentlig støtte. Pasientene skal maksimalt betale 25 prosent av kostnadene selv – tannregulering inkludert.

Les mer i RingeriksAvisa

Roblox, Tiktok og Snapchat skal få 16-års aldersgrense

19-10-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Roblox, Tiktok og Snapchat skal få 16-års aldersgrense

Regjeringen vil at også dataspill og meldingstjenester som kan være skadelige for barn, skal kunne få samme aldersgrense som sosiale medier.

Les mer i RingeriksAvisa