Skal vi lykkes med omstilling må vi ha den kompetansen som kreves. Det må satses på utdanning før den enkelte trår inn i arbeidslivet, men vel så viktig er det at vi tar nye og kraftigere grep for etter- og videreutdanning av de som allerede er i arbeid.

Alle politikere og fagorganisasjoner er enige om at kompetansebygging er det mest effektive tiltaket for å oppnå vellykket omstilling og få flere i arbeid. Hvordan skal vi få til dette? Er det arbeidsgiver som skal være ansvarlig, er det den enkelte arbeidstaker, eller bør staten ta et større ansvar for at etter- og videreutdanningen blir finansiert og realisert? Dette handler ikke bare om gode intensjoner og undervisningstilbud, det handler også om vilje, tid og finansiering.

Bedriftene må stimuleres til en mer langsiktig kompetanseutvikling av sine ansatte. Helt konkret bør regnskapsreglene endres slik at bedriftene kan føre kompetanse som en investering som kan avskrives over flere år – på lik linje med produksjonsmidler.

Arbeidsgiverne må dessuten forpliktes til å ta i bruk hovedavtalens bestemmelser om å kartlegge kompetanse og lage planer for hvordan kompetansen skal utvikles. De må sørge for å sette av nok tid og penger til at de ansatte faktisk får gjennomført kurs og etterutdanning. Det vil alle tjene på.

Om ikke lenge er det stortingsvalg, og omstilling vil være et viktig tema i valgkampen. Vi vet at ingeniører og teknologer ønsker å bygge videre på kunnskapen og erfaringene de har. Hva vil politikerne i fylket vårt gjøre for å sikre at ansatte får utviklet kompetansen sin?