Fra 1. januar 2017 blir Den norske kirke et selvstendig rettssubjekt, og statskirkeordningen i dagens form blir avviklet. Dette betyr blant annet at Den norske kirke får det økonomiske ansvaret for alle prester, administrativt ansatte og en rekke nasjonale aktiviteter innen trosopplæring, diakoni og så videre.
I forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslås det et rammetilskudd til Den norske kirke på til sammen 1,9 milliarder kroner. Dette inkluderer pris- og lønnsomregning, lønnsreguleringer for 2017 og pensjonspremier. Men en rekke felt er tilsynelatende ikke dekket opp i dagens forslag: Pris- og lønnsvekst av tilskuddsmidler som går til den lokale kirke, trosopplæring og diakoni, alle nye kostnader knyttet til driften av det nye rettssubjektet, for eksempel seniorpolitikk for å motivere prester til å stå i tjeneste til pensjonsalder, medlemsfokus og kommunikasjon med medlemmene, videreføre og øke aktiviteten til trosopplæring, kultur- og kompetansebygging og organisasjonsutviklingstiltak.
- Vi registrerer at kulturministeren mener at disse økonomiske rammene er nok til å videreføre oppgavene som en landsdekkende folkekirke. Realiteten er at et rammetilskudd på 1,9 mrd hovedsakelig kun dekker lønnskostnadene og er langt unna forventningen om å opprettholde en landsdekkende folkekirke, påpeker Gunleiksrud Raaum.
Det foreslås 100 millioner i egenkapital til det nye rettssubjektet, som er langt under det Den norske kirke ba om. Egenkapitalen er et uttrykk for å håndtere den risikoen Den norske kirke står overfor i en ny driftssituasjon.
- En så lav egenkapital vurderer vi som uforsvarlig, sier Raaum.
- Vi vil jobbe hardt for å sikre en trygg omstillingsprosess for de 1600 som nå er ansatt i staten, og vi vil også gjøre vårt beste for å ha en så effektiv organisasjon som mulig. Men dette er en prosess som krever en omstilling vi pr i dag ikke har fått midler til å gjennomføre, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.