fredag, 12 desember 2025 14:45

Spillefilmen «I krigens navn» får 8,8 millioner fra Norsk filminstitutt – historien om motstandskvinnen fra Ringerike løftes frem

Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Foto: NTB

Spillefilmen «I krigens navn» – basert på den sanne historien om den norske motstandskjemperen Anne Marie Breien fra Ringerike– får 8,8 millioner kroner i tilskudd fra Norsk filminstitutt, ifølge en vurdering fra instituttets konsulent Nina M. Barbosa Blad.

– En storslått andre verdenskrigsfilm med en kvinnelig hovedperson. Manus er velskrevet og utrolig spennende, og vi møter komplekse mennesker i krigens mange vanskelige valg, skriver Barbosa Blad.

Filmens regi er ved Katarina Launing («Jentetur», «Dragevokterens jul», «Battle»). Manusforfatter er Ravn Lanesskog, men boken Fehmers liste – dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn er skrevet av  Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, som bor i Hønefoss.

Med et totalbudsjett på 62,3 millioner kroner vil filmen skildre den dramatiske historien om Anne Marie Breien (1915–2003) under andre verdenskrig – presentert i form av en actionfylt thriller.

Ifølge Store norske leksikon var Breien kjent som «den hemmelige norske kjæresten» til Siegfried Fehmer, sjef for Gestapo-kontoret i Oslo, men også som en motstandskvinne som ved hjelp av dette forholdet bidro til å få mange nordmenn fri.
Breien vokste opp på slektsgården Breien på Ringerike, etter at familien flyttet dit da hun var barn, og hennes innsats i motstandskampen har i ettertid vært gjenstand for både debatt og ny forskning.

Hun møtte Fehmer da hun forsøkte å få frigitt sin far, lokal Milorg-leder Roal Breien, og det utviklet seg et farlig dobbeltspill hvor hun både reddet norske fanger – mellom 80 og 90 mennesker – og samlet informasjon til hjemmefronten.

Etter krigen vitnet hun i rettssaken mot Fehmer, men ble selv tiltalt for landssvik – en sak som ble henlagt etter halvannet år. Breien ble i årene etter trakassert og marginalisert, særlig i hjembygda Ringerike hvor hun hadde bodd og vokst opp.

I 2024 utga Wisting og Østlund boka Fehmers liste, hvor de bruker tidligere upubliserte kilder for å belyse hvordan Breiens innsats ble skjult i for etterkrigstidens offisielle krigshistorie.

Andre saker å lese

Kommunekommisjonen vil skrote lærernormen

09-01-2026 Politikk Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Kommunekommisjonen vil skrote lærernormen

Lærernormen kan strande om kommunekommisjonen får viljen sin. Den setter krav til hvor mange elever det kan være i klasserommet per lærer.

Les mer i RingeriksAvisa

Gledeshuset Restaurant lanserer helt ny meny

08-01-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Gledeshuset Restaurant lanserer helt ny meny

Gledeshuset Restaurant har i disse dager lagt frem en helt ny meny, og markerer med det et tydelig taktskifte på kjøkkenet. Menyen er strammere, mer oversiktlig og tydelig forankret i...

Les mer i RingeriksAvisa

Barn under 12 år bør unngå internett uten tilsyn

08-01-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Barn under 12 år bør unngå internett uten tilsyn

Regjeringen mener at barn under 12 år ikke bør ha tilgang til internett uten tilsyn fra voksne.

Les mer i RingeriksAvisa

Veldedighetsforeningen «Livet vil vinne» åpner hjelpesenter i Ringerike

07-01-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Veldedighetsforeningen «Livet vil vinne» åpner hjelpesenter i Ringerike

Veldedighetsforeningen «Livet vil vinne» opplyser i en pressemelding at den har åpnet et nytt veldedig hjelpesenter i Ringerike kommune. Ifølge foreningen skal senteret fungere både som støtte for ukrainske flyktninger...

Les mer i RingeriksAvisa