Det er først og fremst de yngste elevene som er involvert i voldshendelser, og det er et fåtall som står for de fleste hendelsene, ifølge en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Dermed bekrefter funnene i rapporten det som har vært kjent også fra andre undersøkelser, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

– Skolen skal være et sted der både elevene og ansatte er trygge. Rapporten gir oss nyttig informasjon om hvem som er involvert i disse hendelsene, som jeg håper kan være med på å nyansere debatten om vold i skolen og gjøre det lettere å sette inn tiltak der det må til, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i pressemeldingen.

Spesialpedagoger spesielt utsatt

Mange av elevene det gjelder, får i dag individuelt tilrettelagtopplæring utenfor ordinære klasserom og har ofte adferdsproblemer og ulike diagnoser. Spesialpedagoger, assistenter og andre som jobber tett med elever som har behov for tilrettelagt opplæring, ser ut til å være særlig utsatt, ifølge undersøkelsen.

I undersøkelsen er vold definert som enhver handling som har til hensikt å føre til fysisk eller psykisk skade. Trussel er definert som et verbalt angrep eller handling som tar sikte på å skade eller skremme.

Selv om 80 prosent av rektorene svarer at det har vært slike hendelser det siste året, svarer bare 16 prosent at det forekommer ganske ofte eller veldig ofte.

For trusler gjelder det 88 prosent av skolene, ifølge undersøkelsen.

278 rektorer har svart

Rapporten om vold og trusler mot skoleansatte er bestilt fra Utdanningsdirektoratet og bygger på spørreundersøkelser til skoleledere og skoleeiere fra i fjor høst.

278 skoleledere i grunnskolen har svart på undersøkelsen, noe som utgjør 10,7 prosent av alle skoleledere i grunnskolen.

Frafallsanalyser viste samlet sett ingen alvorlige avvik, ifølge forskerne, og de vurderer derfor representativiteten som tilstrekkelig god.

Rapporten kan ikke konkludere med at vold og trusler har økt over tid.

Etterlyser forebyggende tiltak

Et fåtall av voldshendelsene oppleves som alvorlige, men mange av lærerne peker på at det er summen over tid som er mest belastende. Konsekvensene kan være at de sykmelder seg, gruer seg til jobb eller vurderer å bytte yrke. De beskriver et bredt spekter av hendelser, fra utbrudd fra enkeltelever med slag og spark til gjentatte trusler og krenkende atferd.

For det meste opplever de ansatte å få støtte fra ledelsen ved skolen. Men selv om de får støtte, oppleves det ikke tilstrekkelig for å stå i slike situasjoner over tid, ifølge rapporten.

Lærerne etterlyser flere forebyggende tiltak og mer kompetanse for å håndtere vold og trusler.

- På Støres vakt har problemene i skolen fått vokse seg større. Det er mer bråk, vold og trusler. Bråkmakerne skal ikke få være sjefer i klasserommet. Det ødelegger for alle, så vi er nødt til å gjøre skolen bedre i stand til å håndtere elever med utfordringer. Det sier seg selv at ingen trives eller lærer hvis skoledagen er preget av vold og trusler, sier Høyres nestleder Tina Bru i en kommentar.