onsdag, 05 februar 2025 19:03

Medietilsynet / Ny rapport om kunstig intelligens: Redaktørstyrte medier, EU-regler og kritisk medieforståelse viktig for beredskapen

Skrevet av
Leder for ekspertgruppen, Niels Nagelhus Schia, presenterte rapporten. Leder for ekspertgruppen, Niels Nagelhus Schia, presenterte rapporten. Foto: Medietilsynet

Mediepolitiske tiltak ble fremhevet da en ekspertgruppe onsdag la fram en ny rapport om kunstig intelligens og valg.

–Mange av ekspertgruppens tiltaksforslag samsvarer med det som etter Medietilsynets vurdering er viktig for å styrke digital motstandskraft og beredskap mot desinformasjon og uønsket påvirkning, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Vi har lest rapporten med et svært kritisk blikk.

Rapporten fra ekspertgruppen for kunstig intelligens (KI) og demokratiske valg tar sikte på å kartlegge hvordan KI påvirker valgprosesser, men preges av en ukritisk tilnærming til sentrale antagelser, overfladisk analyse og svake metodiske valg. Rapporten gir en tilsynelatende bred oversikt, men mangler dybde, empirisk forankring og en kritisk drøfting av egne konklusjoner.

Overdreven alarmisme og svake empiriske bevis

Ekspertgruppen legger stor vekt på trusselen KI utgjør for demokratiske valg, men gir få konkrete eksempler som faktisk viser at KI har hatt en avgjørende negativ effekt. Det hevdes at KI kan forsterke feilinformasjon, manipulere velgere og svekke tilliten til valgsystemet, men det er påfallende lite empirisk støtte for dette i rapporten. Selv i omtalen av valgene i 2024, inkludert USA og Romania, nevnes KI som en faktor uten en grundig analyse av hvor stor faktisk innflytelse KI har hatt på valgutfallet.

Rapporten refererer til hendelser som KI-genererte deepfakes og automatiserte desinformasjonskampanjer, men den analyserer ikke om disse faktisk påvirket velgeratferd eller valgresultater. Å advare mot en trussel uten å dokumentere omfanget eller effekten skaper en unødvendig alarmisme som kan føre til feilslåtte politiske tiltak.

Ensidig teknologi-fokus og manglende politisk kontekst

Rapporten fremstiller KI som en unik og nærmest eksistensiell trussel mot demokratiet, men unngår en bredere diskusjon om hvordan valg alltid har vært utsatt for manipulasjon gjennom tradisjonelle medier, lobbyisme, økonomiske interesser og partipolitisk strategi. KI fremheves som en ny trussel, men det savnes en kritisk sammenligning med andre historiske utfordringer innen valgmanipulasjon. For eksempel kunne rapporten ha analysert hvordan desinformasjon spredt av statlige og ikke-statlige aktører tidligere har påvirket valg – uten KI.

Det er også merkbart at rapporten ikke problematiserer hvordan myndigheter selv kan bruke KI for å styre informasjonsstrømmer, overvåke politisk debatt eller forme opinionen. Dermed etterlater rapporten et inntrykk av at kun ondartede aktører benytter KI, mens statlige institusjoner forblir nøytrale og godt regulerte, noe som er en naiv tilnærming.

Svak metodikk og begrenset kildekritikk

Ekspertgruppen hevder å ha hentet erfaringer fra valg i 2024, men rapporten gir få detaljer om hvordan dette arbeidet er utført. Det er uklart hvordan informasjonen fra studieturer, ekspertmøter og ambassader er veid opp mot uavhengige akademiske studier eller empiriske analyser. Flere av påstandene ser ut til å være basert på spekulasjoner eller enkeltstående hendelser, snarere enn systematiske undersøkelser av KI-bruk i valgkamp.

Videre refereres det til rapporter fra World Economic Forum, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og FN, men det stilles ingen kritiske spørsmål til hvilke politiske interesser og agendaer disse aktørene kan ha i reguleringen av KI. For eksempel er det ingen vurdering av om store internasjonale aktører, som EU eller amerikanske teknologiselskaper, har økonomiske eller politiske insentiver for å overdrive KI-trusselen.

Mangelfulle anbefalinger og reguleringsiver uten refleksjon

Ekspertgruppens anbefalinger preges av en generell mistro til KI og en sterk tro på regulering som hovedløsning. Flere av tiltakene – som å «sikre nødvendig KI-kompetanse i valgmyndighetene» og «prioritere rask implementering av EU-lovgivning» – er vage og lite konkrete. Det foreslås ikke hvordan kompetansen skal bygges opp, hvilke budsjettmessige konsekvenser dette vil ha, eller hvilke spesifikke reguleringer som er mest treffsikre.

Videre savnes en kritisk vurdering av potensielle negative konsekvenser av for strenge KI-reguleringer. Rapporten problematiserer ikke hvordan regulering kan kvele innovasjon, skape en overdreven mistillit til informasjon eller gi myndighetene en uforholdsmessig stor kontroll over informasjonsflyten. Det er for eksempel ingen refleksjon rundt hvordan KI kan brukes positivt i valg, for eksempel til faktasjekk, bedre politisk analyse eller økt tilgjengelighet av valginformasjon for velgerne.

Ubalansert fremstilling av medienes rolle

Rapporten har en ukritisk positiv fremstilling av redaktørstyrte medier og en ensidig negativ fremstilling av sosiale medier og KI-drevne plattformer. Det er ingen vurdering av hvordan også tradisjonelle medier har drevet med feilinformasjon, sensasjonspregede valgdekninger eller partisk journalistikk som påvirker valg. Samtidig fremstilles sosiale medier og KI som hovedansvarlige for fragmentering og polarisering, uten at det er en grundig analyse av hvorvidt dette er en årsak eller en effekt av dypere samfunnsmessige trender.

En overfladisk, ensidig og normativ rapport

Ekspertgruppens rapport har en tendensiøs tilnærming til KI og valg, der teknologi fremstilles som hovedproblemet, mens politiske, økonomiske og samfunnsmessige faktorer neglisjeres. Rapporten mangler en kritisk drøfting av egne premisser, bygger i stor grad på anekdotisk bevisføring og foreslår reguleringstiltak uten en nyansert refleksjon over konsekvensene.

I sin nåværende form er rapporten mer en politisk posisjonering enn en vitenskapelig fundert analyse. Den gir få nye innsikter og fremstår mest som en forsvarstale for eksisterende institusjonelle strukturer, snarere enn en grundig vurdering av hvordan KI faktisk påvirker demokratiske prosesser.

Hvis denne rapporten skal ha noen verdi for beslutningstagere, kreves det en langt mer nyansert tilnærming, en sterkere empirisk forankring og en kritisk vurdering av både KI som trussel og KI som mulighet for demokratiske valg.

Andre saker å lese

Kommentatorene tar bølgen for Støres Stoltenberg-finte

05-02-2025 Politikk NTB - avatar NTB

Kommentatorene tar bølgen for Støres Stoltenberg-finte

Mediene er begeistret over at statsministeren overrasket alle ved å hanke inn superstjerna Jens Stoltenberg. Men at det er nok til å redde valget, tør ingen si.

Les mer i RingeriksAvisa

Ågotsmesse 5.februar

05-02-2025 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Ågotsmesse 5.februar

Ågotsmesse, som feires 5. februar, er en merkedag til minne om den hellige jomfru Agatha fra Sicilia. Denne dagen har en lang og rik historie som strekker seg tilbake til...

Les mer i RingeriksAvisa

Elleve drept i Örebro

05-02-2025 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Elleve drept i Örebro

Per nå er tallet på drepte i skytingen i Örebro elleve, ifølge svensk politi. Tallet på sårede er uklart.

Les mer i RingeriksAvisa

EU-rapporten om vannforsyning: Hvordan påvirkes Norge?

04-02-2025 Politikk Frank Tverran - avatar Frank Tverran

EU-rapporten om vannforsyning: Hvordan påvirkes Norge?

En fersk EU-rapport om tilstanden til vannforsyningen i Europa gir en omfattende vurdering av utfordringene knyttet til vannkvalitet, forvaltning og bærekraft. Selv om Norge ikke er medlem av EU, er...

Les mer i RingeriksAvisa