Fra tidligere toppnivåer i 2013 har den norske kronen svekket seg kraftig mot utenlandsk valuta. Fall i oljeprisen og nedgang i norsk produktivitet har ifølge økonomer bidratt til svekkelsen.

I forrige uke fikk vi en betydelig kronesvekkelse, og euroen kostet torsdag over 12 norske kroner. Det har ført til at debatten om nivået på kronen har blomstret opp for fullt.

Flere økonomer mener at dagens nivå er den nye normalen.

– Riktigere langsiktig nivå

Samfunnsøkonom Steinar Juel i Civita avdramatiserer imidlertid kronesvekkelsen den siste tiden og understreker at kronen allerede har styrket seg litt. Han mener at man må regne med den typen bevegelser med en flytende valutakurs.

– Det kan være tilfeldigheter som slår inn. Kursen bestemmes av hvor mange som kjøper og selger norske kroner. Særlig om sommeren når markedet er tynt, kan enkelttransaksjoner fra store bedrifter få store utslag, sier Juel til NTB.

Han mener det er positivt at den norske kronen er svakere nå enn for ti år siden, da slike nivåer ville ha gjort eksportbedriftene mindre konkurransedyktige.

Juel avfeier at det er snakk om en kronekollaps og mener kronen heller er på et riktigere langsiktig nivå nå.

– Nå er vi der

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets skrev i en rapport tirsdag morgen at kronesvekkelsen gjennom fjoråret nok har bidratt til å løfte lønnsveksten gjennom høy inntjening i frontfaget.

Han mener likevel også at nivået på kronekursen ikke avviker altfor mye fra det man kan anta er en langsiktig likevektskurs for kronen.

– Vi har lenge trodd vi skulle se EUR/NOK i 12,00. Nå er vi der, skriver Østnor i rapporten.

Strukturelle endringer

– Vi måtte enten kutte lønningene dramatisk, heve produktiviteten voldsomt i Norge, eller la valutamarkedet gjøre jobben ved å svekke den norske kronen. Det er i stor grad det siste som har skjedd, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til TV 2.

Hov mener det har skjedd strukturelle endringer i norsk økonomi som gjør det krevende å nå gamle høyder for kronekursen og får langt på vei støtte fra sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen.

Hun mener det vil kreve omfattende strukturelle reformer for å øke produktivitetsveksten, øke konkurransekraften til norske bedrifter og gjøre det mer attraktivt å investere i Norge.

Forrige gang vi klarte det, var gjennom solidaritetsalternativet på starten av 1990-tallet. Da var Norge inne i en dyp økonomisk krise.

– Det må i så fall være at en får til et solidaritetsalternativ 2.0 med betydelig kutt i offentlig sektor, skattereform og mekanismer som sikrer langsiktighet i de økonomiske rammevilkårene for bedrifter og investorer, sier hun til TV 2.

Positivt for norske selskaper

Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, mener også at det mest sannsynlige er at kronekursen forblir relativt svak på nåværende verdier i nærmeste fremtid. Han trekker samtidig fram at det kommer fordeler av svak kronekurs.

– Den svake kronekursen har gjort at de fleste norske selskapene på Oslo Børs gjør det bedre enn de ellers ville gjort målt i norske kroner. Den svake kursen har faktisk hjulpet ganske godt til, sier Næss til Finansavisen.

Han forklarer at om lag to tredjedeler av selskapene på Oslo Børs tjener på at kronekursen er svak, da selskapene selger til utlandet eller opererer internasjonalt, der det omsettes i euro eller dollar.

– I norske kroner har Oslo Børs fått en hyggelig avkastning på 133 prosent de siste ti årene, men målt i dollar har ikke børsen steger mer enn 30 prosent i samme periode, sier Næss.